Norwegian children's acquisition of the dialect feature r

The pronunciation of r is a central dialect feature of Norwegian. The main division is between a front and a back pronunciation. The back realization is acquired relatively early (around age 4), while the front realization is one of the most problematic sounds to acquire, and substitution sounds are frequent. Using two data collection points, we show how four children learning Norwegian start by substituting r use of the r of their dialect area or idiolectal surroundings. The main argument of this article is that the r-development of kindergarten children is not only governed by rules on acquisition and development lines, but also by the sociolinguistic variation and use of r in the Norwegian speech community.Norwegian children's acquisition of the dialect feature rpublishedVersio

Simplification in 43 varieties of urban Norwegian

This paper investigates the linguistic outcomes of contact situations in 43 Norwegian urban towns, comparing the urban varieties’ noun systems to those of the rural dialects surrounding each town. Two questions are explored: i) Is the morphology of the urban Norwegian varieties always more simplified, in terms of paradigmatic complexity and repertoire of inflectional suffixes, when compared to neighbouring rural varieties? ii) Can the noun morphology of urban Norwegian varieties best be explained as resulting from levelling and standardisation processes or as grammatical simplification between dialects in contact? We find that the urban varieties’ noun systems form a close, yet consistently simplified, match to their neighbouring rural varieties. The urban varieties can, however, not easily be placed on a scale between traditional rural dialects and standard language, indicating that the noun systems in the urban varieties of Norway are best understood as resulting from simplification rather than standardization.publishedVersio

Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsíendringer i industristeder

Artikkelen er en empirisk undersøkelse av endring i totalt seksten språklige variabler i industristedtalemålene i Sauda og Ãrdal. Det drøftes om talemålsendringene følger typiske mønstre for koinéformingsprosesser, og om innflytternes talemål har direkte betydning for utfallet av prosessen. De to industristedtalemålene viser forskjellige endringsmønstre, både når det gjelder antall varianter i hver variabel, antall språklige endringer og mulige årsaker til disse endringene. Det empiriske materialet viser at innflytternes fødestedstalemål ikke er en direkte årsak til talemålenes utforming i dag, og det argumenteres for at forskjellene mellom industristedtalemålene kommer av at industristedene hadde ulike innflyttingsmønstre og at regionene stedene ligger i, Rogaland og Sogn, er svært forskjellige med hensyn til sentralisering

Ka farsken? Realisering av /r/ som sibilant foran /k/ i nordnorsk

Artikkelen redegjør for bruken av [ʂ] som allofon av /r/ i rk-sekvenser i Nord-Norge med utgangspunkt i LIA-korpuset. Vi analyserer geografisk utbredelse for hele landsdelen og i de enkelte kommunene, samt hvor frekvent varianten er blant dem som bruker den. Resultatene viser at sibilantuttale er utbredt i hele landsdelen, og vi finner ingen klare isoglosser. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i hvor ofte varianten blir brukt, også blant dem som har mange belegg på variabelen. Vi har ikke kunnet påvise sammenhenger med bakgrunnsvariabler som kjønn, sosial bakgrunn og alder, men metadataene i LIA er for sparsomme til at vi kan konkludere med at slike sammenhenger ikke finnes. Vi har imidlertid funnet to eksempler på at varianten kan være i mindre bruk i lokalsamfunn som relativt nylig har gjennomgått språkskifte fra kvensk eller samisk til norsk.publishedVersio

Successive Language Learning in Early Childhood: The Case of Question Formation

This study investigates the emergence of question formation in multilingual and monolingal children aged 3–5 from two Norwegian kindergartens. The data is longitudinal and collected during play. The overall purpose of the study is to explore whether, and if so how, the language of multilingual children with an early onset of acquisition of Norwegian (early successive language learning) differs compared to that of monolingual children who have been exposed to Norwegian from birth (crib monolinguals). The study finds that the individual early successive learner’s questions differ more in terms of developmental stages than their monolingual peers’ questions.publishedVersio

Framvekst av morfologi, syntaks og ordforråd i tidleg andrespråksutvikling – ein longitudinell kasusstudie

I denne longitudinelle undersøkinga studerer vi den norskspråklege utviklinga innanfor ordforråd, morfologi og syntaks hos to fleirspråklege barn som starta å lære norsk i barnehagen. Det finst få empiriske studiar av barn som veks opp i ein slik språklæringssituasjon, og eit av føremåla med undersøkinga er å skaffe fram empirisk basert kunnskap om korleis grammatikken i andrespråket, i dette tilfelle norsk, veks fram hos denne gruppa språkinnlærarar. Det er også eit mål å utforske kva for metodar som eignar seg til å fange utviklinga av ordforråd og grammatikk hos så unge barn. Vi har prøvd ut ulike variablar, både reint kvantitative (ytringslengde, aktivt ordforråd målt som talet på substantiv og verb, både leksem og eksemplar, passivt ordforråd) og meir kvalitative (mest komplekse ytring, mest komplekse substantivfrase, spørsmålssyntaks o.a.). Mange av desse måla har gitt oss god innsikt i korleis unge, fleirspråklege barn utviklar majoritetsspråket. Vi knyt også undersøkinga opp til diskusjonen om korleis tidleg fleirspråkleg utvikling skal beskrivast og forståast. Vi argumenterer for at funna våre tyder på at der er ein effekt av forseinka oppstart, og at sjølv om ein tar til å lære eit andrespråk lenge før ein er tre år, vil utviklinga av andrespråket vere annleis enn utviklinga av førstespråket

Kor e alle k-ar hen? Variasjon mellom k- og v- i spørjeord blant bergenske barnehagebarn

Artikkelen presenterer ei undersøking av variasjon mellom k- og v- i framlyd av spørjeord blant bergenske barnehagebarn med norsk som første- og andrespråk. I undersøkinga er det brukt innsikter frå både sosiolingvistikk og barnespråkstileigning for å finne ut korleis barna tileignar seg denne sosiolingvistiske variabelen. Datamaterialet som undersøkinga er basert på, er frå opptak av samtalar mellom to‒tre barn som leika saman i barnehagane dei går i. Medan Mykings undersøking av same variabel frå 1988 peika mot ei utvikling der v- i framlyd kunne vere på veg ut av bergensk, har seinare undersøkingar vist at v- framleis er noko brukt, også av ungdommar i Bergen. Dei nye resultata som blir presentert her, viser at barna brukar overraskande mykje v- i framlyd – langt meir enn ungdommar og vaksne frå Bergen.publishedVersio